Jordbrukssektoren gir et levebrød for ca 75 prosent av befolkningen.Industrisektoren er liten. Næringsmidler og tobakk er de to viktigste sektorene, mens tekstil- og klesindustrien sysselsetter flest (UNIDO 2008). Eksportindustrien er svært liten, og Nepal er svært avhengig av import – særlig fra India.
Arbeidsmigrasjon til Midt Østen og andre land i sør øst Asia utgjør en viktig kilde til utenlandsk valuta. Nepal har til nå ikke vært så hardt rammet av finanskrisen ettersom landet er lite integrert i internasjonale finansmarkedene, men nå ser det i følge IMF ut til at den globale finanskrisen kan ha en forsinket effekt på landet. Veksten i BNP er redusert til 3 prosent i 2009 mens inflasjonen antas å ligge på 11 prosent i følge IMF.
Rammebetingelser for investeringer i Nepal
Verdensbanken rangerer i 2010 Nepal som nummer 143 av 183 på listen over land hvor det er enklest å drive næringsvirksomhet (”Ease of Doing Business 2010”). Nepal scorer lavt på flere av de indikatorene som har med prosesser som involverer godkjenning fra myndighetene. Langsomme beslutningsprosesser og et svakt byråkrati er nevnt som noen årsaker. For øvrig er infrastrukturen er dårlig i Nepal. Veinettet er dårlig utbygget, og denne vinteren og våren har det vært inntil 16 timer med strømutkobling i døgnet.
Den langvarige konflikten, politisk ustabilitet og en vanskelig sikkerhetssituasjon har begrenset utenlandske investeringer i Nepal, men dette er i ferd med å ta seg opp og interessen fra utenlandske investorer omkring store vannkraftsprosjekter er økende.
Nepal har et enormt potensial for vannkraft og eksportmuligheter til India. Nepalske myndigheter har et høyt politisk fokus på vannkraftutbygging og store ambisjoner. Vannkraftutbygging i Nepal, så lenge den foregår på en miljømessig forsvarlig og bærekraftig måte, er forventet å kunne bidra til økonomisk vekst, fattigdomsreduksjon og sysselsetting.
Ved en etablering i Nepal er det flere forhold å være oppmerksom på. Det er klare kulturforskjeller i forhold til Norge, og skjevt fordelt økonomisk og sosial utvikling innad i landet. Foruten betydelige utfordringer mht korrupsjon, møter man til tider et tungt og langsomt byråkrati. Bedrifter som vurderer etablering i Nepal anbefales å gjøre seg godt kjent med landet og de særlige forhold som gjør seg gjeldene i den aktuelle sektor og område.
Corporate Social Responsibility (CSR) i Nepal
I Nepal er det ingen lover som regulerer CSR eller forplikter bedrifter til å utføre CSR prosjekter for sine ansatte eller lokalmiljø (”stakeholders”). Bevisstheten om CSR blant bedriftene er lav. Hittil er det også lite fokus fra media på næringslivets samfunnsansvar. CSR er ofte sett å være relatert til store og ofte utenlandske selskaper.
Nepals lovverk inkluderer noen incentiver relatert til CSR. Blant annet kan bedrifter kunne få et skattefradrag på inntil 100 000 rupies (ca 9 000 kroner) per år for donasjoner til veldedige organisasjoner. I tillegg er banker forventet å tilby ca 3% prosent av sin totale utlånskapital som lån til marginaliserte grupper eller for mikrokreditt.
De siste årene er det imidlertid flere og flere bedrifter som ser CSR som et middel til å bedre forholdet til sine ansatte, arbeidstakerorganisasjoner og lokalsamfunn. National Business Initiative (NBI) har siden 2006 jobbet for å spre informasjon om og fremme CSR blant privat sektor og myndighetene.
Det er flere internasjonale investorer i Nepal som er involvert i CSR aktiviteter; SNPower, Bergenshalvøens Kommunal Kraftverk (BKK), Interkraft, Viator, Pashmina Norge og designeren Leila Hafzi er noen av de norske involvert i slike aktiviteter.
Korrupsjon
Transparency Internationals korrupsjonsindeks (Corruption Perceptions Index) for 2009 har plassert Nepal på en 143 plass, et fall på 22 plasser fra året før.
Det finnes foreløpig ingen nasjonal strategi for bekjempelse av korrupsjon, og FNs konvensjon mot korrupsjon (UNCAC) er ennå ikke ratifisert. Det finnes flere institusjoner i Nepal hvis mandat er å bekjempe korrupsjon, men verken Commission for the Investigation of Abuse of Authority (CIAA) eller Nepals riksrevisjon har hatt ledelse på flere år. Dette gir et klart inntrykk av at den politiske eliten ikke viser nok vilje og evne til å prioritere kampen mot korrupsjon.
Både hverdagskorrupsjon (”petty corruption”) og større korrupsjon er vanlig, og oppfattes som en utfordring for private investorer. Lave offentlige budsjetter og lønninger, samt myndighetenes manglende evne til å implementere og håndheve lovverk mot korrupsjon brukes ofte som forklaringer på den høye korrupsjonen.
Menneskerettigheter
Menneskerettighetssituasjonen er fremdeles dårlig og politisk innblanding i politi og rettsystemet er utbredt. Både maoistene og den nepalske hæren beskyldes for ikke å ta menneskerettighetsbrudd på alvor. Politiet anklages for overgrep, og trusler mot journalister og redaktører legger hindringer for en fri og uavhengig presse. Nepal kritiseres for manglende oppfølging av MR brudd. Straffefrihet (”impunity”) for overgrep utgjør fortsatt et alvorlig problem (FNs høykommisær for Menneserettigheter , OHCHR).
Arbeidsstandarder/lovverk
Nepal har ratifisert 11 ILO konvensjoner. ILO 169 om Urfolk rettigheter, ble ratifisert i 2007. Landets urbefolkning har hittil hatt generelt lite bestemmelsesrett over områdene de er bosatt på.
”Labour Act” regulerer forhold knyttet til ansettelser, arbeidstimer, minimumslønn, ansattes velferd, samt forholdet mellom arbeidsgiver og –taker. Grunnloven forbyr slaveri, tvangsarbeid og ”trafficking”.
”Child Labour Act” fastsetter minimumsalderen til 14 år, og at barn ikke skal arbeide i fabrikker, gruver eller under lignende hasardiøse forhold. Barn under 16 år skal innvilges ekstra pauser og en dag fri per uke.
Myndighetenes oppfølging og kontroll med implementeringen av lovverket er ansett som svak.
Miljø
Kathmandu har økende miljøproblemer som inkluderer luftforurensing fra trafikken. Vannforsyningen er dårlig og vannet holder dårlig kvalitet. Det finnes heller ikke et skikkelig system for søppelhåndtering. Miljølovgivingen legger føringer for bevaring av miljøet og kulturarven, men myndighetenes håndhevelse av miljølovgivningen er mangelfull.
Av og til synes mulige konsekvenser av lovendringer ikke godt nok gjennomtenkt. I 2008 kom for eksempel myndighetene med en ny bestemmelse om at det ikke skulle være krav om detaljerte miljøkonsekvensstudier (Environmental Impact Assessments) for kraftprosjekter med lavere kapasitet enn 50 MW. Endringen ble lansert som ett av flere tiltak for å ”sette fart i” vannkraftutbyggingen.
Kontakt med Ambasssaden
Det er få norske selskaper etablert i Nepal, men Ambassaden har jevnlige møter med dem og i tillegg tett kontakt med andre norske aktører som er involvert i næringsrelatert virksomhet i Nepal. Ambassaden kan bidra med mer informasjon, kontakter og gi flere eksempler på CSR tiltak som involverer våre partnere i Nepal.
Kilder:
UNIDO http://www.unido.org/index.php?id=6303
IMF http://www.imf.org/external/country/npl/index.htm
”Ease of doing business 2010” http://www.doingbusiness.org/ExploreEconomies/?economyid=136
National Business Initiative http://www.nbinepal.org.np/
Transparency International Nepal http://www.tinepal.org/
Commission for the Investigation of Abuse of Authority http://www.ciaa.gov.np/
OHCHR http://www.ohchr.org/EN/countries/AsiaRegion/Pages/NPIndex.aspx
ILO http://www.ilo.org/kathmandu/lang--en/index.htm
UN Global Compact http://www.unglobalcompact.org/NetworksAroundTheWorld/local_network_sheet/NP.html