Politikk

De politiske forholdene i Nepal er stabile, men landet er fortsatt i en sårbar situasjon etter Maoistkonflikten fra 1996 – 2006. Nepal har sett en positiv utvikling siden fredsavtalen i 2006, og en ny grunnlov er under utarbeidelse.

Nepal er en av verdens eldste nasjoner og ett av verdens fattigste land. På grunn av interne konflikter og politisk ustabilitet har Nepal i liten grad tatt del i den kraftige økonomiske utviklingen andre land i Asia, inkludert nabolandene Kina og India, har opplevd de siste tiårene. I dag står Nepal midt i en politisk transformasjon, fra et hinduistisk kongedømme til en sekulær demokratisk stat.

Nepalere har kjempet for et demokratisk styre gjennom et århundre. Føydale tradisjoner og et autoritært monarki har bidratt til at makten tradisjonelt har vært fordelt på få hender, særlig blant de høyere kaster. Demokratikampen tok en ny vending da Maoistpartiet i 1996 gikk til væpnet opprør. Med dette startet en ti år lang intern konflikt, som skulle koste omlag 14 000 menneskeliv på begge sider av konflikten. I tillegg er i overkant av 1000 mennesker fortsatt ansett som savnet.

En bred folkelig demokratibevegelse våren 2006 førte til at Kongen abdiserte. Nepal ble deretter erklært en sekulær republikk, noe som betød slutten på over 240 år med hinduistisk monarki. Fredsforhandlingene mellom regjeringen og Maoistene førte til at en historisk fredsavtale ble undertegnet i november 2006. Avtalen markerte formelt slutten på den ti år lange konflikten og forpliktet partene til å jobbe sammen for et fredelig og demokratisk Nepal. Maoistene godtok å gi opp våpnene, og er i dag et politisk parti på linje med andre partier i Nepal.

I 2008 ble det gjennomført valg til en grunnlovgivende forsamling med oppgave å skaffe landet en ny grunnlov. Denne forsamlingen ble oppløst i mai 2012 da perioden gikk ut uten at representantene greide å komme frem til enighet om en ny grunnlov. I november 2013 ble det igjen avholdt valg til ny grunnlovgivende forsamling, og denne arbeider nå med å ferdigstille grunnloven. Spørsmål knyttet til føderal struktur, styreform, valgsystem og juridisk system er de vanskeligste å bli enige om i grunnlovsarbeidet. Regjeringen har satt frist til 22. januar 2015 for å enes om en ny grunnlov.

Et sentralt punkt i fredsavtalen var demobilisering og rehabilitering av tidligere Maoistsoldater. Dette arbeidet ble avsluttet i 2013 og ansees som svært vellykket. Til tross for at flere viktige milepæler i fredsarbeidet er nådd, gjenstår det fortsatt mye forsoningsarbeid. Det har enda ikke blitt gjennomført et ordentlig rettsoppgjør etter konflikten.

Nepal har ikke hatt lokalvalg siden 1997, og mangel på lokale representanter har ført til en svært sentralisert statsadministrasjon hvor korrupsjon er utbredt. Den nye grunnloven vil være viktig for å sikre stabilitet og demokrati i Nepal, og legge til rette for økt økonomisk vekst og utvikling. Lokale valg og implementering av en ny føderal struktur vil forhåpentligvis også bidra til å bekjempe lokal korrupsjon og bedre økonomisk fordeling mellom regionene.


Bookmark and Share